Prosjektet

Doktorgradsprosjektet mitt omhandler i hvilken grad fritak på religiøst, livssynsmessig og filosofisk grunnlag benyttes i grunnskolen (frekvens) og hvordan dette påvirker klasserommet, klassemiljøet, og skaper inkludering og ekskludering i det samme klasserommet (påvirkning).

Denne påvirkningen kan skje gjennom ulike former for endringer med bakgrunn i fritaksønsket. Dette kan skje gjennom lærere endrer praksis i klasserommet for alle elevene for å sikre at det ikke er nødvendig med fritak, at underviseren tar ut en eller flere elever som skal ha et annet opplegg, at noen elever jobber med noe annet eller på en annen måte i klasserommet, eller gjennom at skolen gjennom et enkeltvedtak avslår fritaksmeldingen og eleven(e) må delta i undervisningen som normalt. Alle disse ulike aspektene kan innebære mulighet for inkludering, men også en fare for ekskludering av mindre eller større elevgrupper.

Forskningen vil skje gjennom fokusgruppeintervjuer og dybdeintervjuer av lærere, og ved hjelp av elektroniske spørreskjemaer rettet mot lærere.

Fritaksretten i korte trekk

Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la elever få slippe å delta i opplæringsaktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande» (Opplæringsloven §2-3a)1Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, LOV-1998-07-17-61 (1998). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61. Fritaksretten kan sies å være et paradoks. Den er på samme tid ubegrenset siden den gjelder for hele grunnskolen, samtidig som den er begrenset gjennom at eleven ikke kan fritas fra opplæring i fagstoff begrunnet i læreplanmålene i de ulike fagene. Det kan på tross av denne begrensningen innvilges at eleven får undervisningen på en annen måte enn resten av elevene gjennom et alternativt undervisningsopplegg. Det er med andre ord ikke gitt at foreldrene må akseptere en gitt undervisningsmetode selv om de skulle måtte akseptere at deres barn får undervisning i et tema som de oppfatter som problematisk. Fritaksretten er derfor i mange tilfeller noe som gir fritak fra ulike undervisningsaktiviteter, men hvor eleven må få den samme opplæringen gjennom et alternativt, men likeverdig, undervisningsopplegg.

Stipendiat Christian Lomsdalen

📷 Morten Opedal

Jeg er stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er i tillegg tilknyttet lektorutdanningene. Ved siden av forskningen så underviser jeg derfor i religionsdidaktikk på både lektorutdanningene.

Jeg har bakgrunn med 11 år som underviser i skolen, primært sett i videregående skole. Med en variert samfunnsvitenskapelig og humanistisk fagbakgrunn med bachelorgrader i statsvitenskap (NTNU, 2009), religionsvitenskap (UiB, 2017), og historie (UiB, 2021). I tillegg kommer Mastergrader i freds- og konfliktstransformasjon (UiT, 2012) og religionsvitenskap/religionsdidaktikk (UiB, 2019). Videre er jeg lærerutdannet med PPU (UiB, 2013), og videreutdanninger i undervisning om kontroversielle tema (UiB, 2019) og seksualitetsundervisning (HiOA, 2017; INN, 2021).

Jeg har siden 2016 drevet podkasten Lektor Lomsdalens innfall som tar for seg ulike sider ved norsk skole. I tillegg lager jeg podkastene Tanketrigger, PedSexPod, og Frokostkaffen. Ellers er jeg gift med Monica, far og bonusfar til 4, og styreleder i Human-Etisk Forbund.

Mine artikler om temaet

Bakgrunn

Bakgrunnen for fritaksretten i grunnskolen er å balansere det at Norge har en offentlig fellesskole hvor de fleste av elevene går, samtidig som skolen har et obligatorisk religionsfag for alle elevene: Fritaksretten er historisk knyttet til religionsfaget, og har i ulike former vært en del av norsk skole siden religionsfaget var et konfesjonelt kristendomsfag, men gjelder i dag for alle fag og situasjoner.2Andersland, Inge. 2019. Religion Education, Religious and National Identity, and the Purpose of Educatio : An Idea Analysis of Two Debates Concerning RE in the Norwegian Storting. Doktoravhandling, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. 3Skeie, Geir. 2018. «Religioner, livssyn og interkulturell opplæring.» I Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag, Red av Espen Schjetne and Thor-André Skrefsrud, 39–56. Oslo: Gyldendal. Fritaksretten er regnet som nødvendig med bakgrunn i menneskerettighetene til elevene og foreldrene ut fra forpliktelser Norge har ratifisert i ulike erklæringer, konvensjoner og tilleggsprotokoller.4Lippe, M. v. d. (2018). The right to be Exempted. I H. Rydving & S. Olsson (Red.), Religion, law, and justice Novus Forlag. Dette forplikter skolen og det offentlige på å ivareta elevenes og foreldrenes trosfrihet, men også elevenes rett på utdanning og foreldrenes rett til å ta avgjørelser for sine barn og å oppdra dem i egen tro eller eget livssyn.5Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og for hva? I M. v. d. Lippe & S. Undheim (Red.), Religion i skolen : didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Universitetsforlaget. 6Lippe, M. v. d. (2019). ”It ́s complicated”. Et historisk blikk på forholdet mellom religionsvitenskap og religions- og livssynsfagene i norsk skole. Chaos – Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier, 70(2), 121–142. 7Europarådet. (1952). Protocol 1 to the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms. https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/p1/a2

Prosess

Om skolen tar foreldrenes fritaksmelding til følge, må faglærer utarbeide et alternativt opplegg slik at eleven kan nå de samme læreplanmålene som de andre elevene. Hvis skolen finner det nødvendig å avvise fritaksmeldingen, må det gjøres et enkeltvedtak som forklarer bakgrunnen for avgjørelsen. Dersom foreldrene velger å ikke godta avslaget, kan det påklages i tråd med ordinær klagegang for enkeltvedtak. En slik klagegang vil innebære at det først påklages til skolen og skoleeier. Ved avslag hos skoleeier eller skole kan det klages videre til statsforvalteren. I noen tilfeller finnes det et eget kommunalt klageorgan som behandler klagen etter avslag hos skole og skoleeier, men før klagen oversendes til statsforvalterembetet.

Nyttig lesestoff om fritaksretten

Subjektiv begrunnelse for et fritaksbehov

Med bakgrunn i formuleringene i §2-3a om at det er foreldrenes og eleves opplevelse av ulike aktiviteter som utøvelse av en annen religion eller livssyn, eller som støtende og krenkende med bakgrunn i sin egen religion eller livssyn, så er fritaksretten subjektivt bestemt.

Det er heller ikke relevant hvor vi som lærere oppfatter denne aktiviteten som utøvelse, krenkende eller støtende. Det er videre ikke relevant hvorvidt det er en etablert tolkning av det gjeldende livssynet eller om det har gått bra før. Dette skaper noen vanskeligheter, men løser samtidig andre. Blant annet er det ikke vår jobb som lærere å være en slags overdommer på andres tro og livssyn. Samtidig er ikke dette en blankofullmakt. Med tanke på begrensningene som ligger i paragrafen er det ikke mulig å få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene, og det er en viktig skranke i arbeidet med dette.

Samtidig ligger det en spenning her i det subjektive, nemlig at det er snakk om ulike subjekter, foresatte og elever, som ikke nødvendigvis deler den samme subjektive forståelsen.

15-års grensen

§2-3a i Opplæringsloven fremsetter at det er foreldrene som har mulighet til å be om fritak frem til elevene er 15 år, når de har mulighet til å be om fritak. Her ligger det et potensiale for en spenning gitt at foreldre og elever ikke nødvendigvis er enige.

Samtidig forteller Barneloven §31 oss at det er ulike skranker for når barnet får rettigheter gjennom oppveksten. Fra når det er 7 år og skal få informasjon og bli hørt, og fra det er 12 år og det skal bli lagt stor vekt på barnets mening. §33 forteller videre at foreldrene skal gi stadig større selvråderett gjennom oppveksten frem til myndighetsalder.8Lov om barn og foreldre, LOV-1981-04-08-7 (1981). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7 15 årsgrensen i Opplæringsloven kommer fra §32 i Barneloven som omhandler når barn selv kan velge utdanning og om de ønsker å være medlem av organisasjoner. Dette er en særnorsk aldersgrense og kan nok ha sammenheng med tadisjonell konfirmasjonsalder.

For oss som lærere ligger problemstillingen i hvordan håndtere det når de foresatte og elevene har en uenighet, kanskje særlig i 12-14 års alderen. Hvor Opplæringsloven er veldig tydelig, men hvor også barneloven og barnekonvensjonen tydelig veier inn på barnets side. Her er det få klare svar.

Aktuelle tema

Temaene som nevnes er tema som vi kjenner til at kan skape fritaksønsker. Det betyr ikke at de nødvendigvis skal godkjennes, at noen ønsker et fritak betyr ikke at det er i tråd med fritaksparagrafen. Listen er ikke uttømmende.

  • Skolegudstjenester
  • Høytidsmarkeringer
  • Ekskursjoner
  • Seksualitetsundervisning
  • Ulike aktiviteter i kroppsøving
  • Politisk deltagelse
  • Evolusjon som tema
  • KRLE-faget
  • Yoga
  • Mattilpasninger basert på religion, livssyn, og filosofisk overbevisning

Forskningsformidling

Mediabidrag

Presentasjoner


Tilhørighet til forskergrupper, -nettverk, og skoler

Norsk Religionspedagogisk Forskerforum

Nettverk som har til formål å styrke forskning og samarbeid innenfor et felt som vektlegger problemstillinger om oppdragelse, læring, undervisning og danning i tilknytning til religion, verdier og livssyn. Problemstillingene kan være empiriske og teoretiske og de kan dreie seg om sekulære og religiøse arenaer. Religionspedagogikk blir her bredt forstått som et tverrfaglig forskningsfelt. Både religionsdidaktikk, livssynsdidaktikk, filosofididaktikk og etikkdidaktikk er betegnelser som dekker sentrale forskningsinteresser i nettverket.

norefo.no

Forskningsgruppen Utdanningsrett

Tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe som har fokus på hvordan barns rettigheter blir implementert i barnehage og skole. Juridiske perspektiver møter utdanningsfaglige perspektiver.

utdanningsrett.no

Forskergruppen Metodiske og empiriske spørsmål

Stipendiatorganisert forskergruppe ved AHKR ved Universitetet i Bergen for samtidsforskningsspørsmål.

Forskerskolen Religion Values Society

Empiriske studier av religion, verdier og samfunn er spredt på en rekke institusjoner, i relativt små lokalsamfunn. Forskerskolen Religion-Values-Society (RVS) er et initiativ fra de store norske akademiske institusjonene innenfor dette feltet, samt viktige institusjoner i Sverige og USA, for å samle PhD-studenter og etablerte forskere for å utvikle bedre forskning og fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid, først og fremst gjennom en styrket og mer helhetlig ph.d.-utdanning.

rvs.mf.no

Forskning og undervisning om kontroversielle tema

Forskerne i gruppen er opptatte av hvordan man kan forske på temaer som ofte skaper diskusjon og uenighet, og hvordan slike tema blir behandlet og undervist om, både i skolen og i høyere utdanning. Forskergruppen ble stiftet våren 2022, og består av forskere fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, og undervisere fra Raftostiftelsen. 

Forskergruppens side


Foredrag for lærerkollegier og lærerutdanninger

Jeg kommer gjerne og holder foredrag for ditt lærerkollegium eller på din lærerutdanning om fritaksretten, utdanningsrett, og tilhørende tema. Her er en ikke-uttømmende forslagsliste:

  • Fritaksretten i (teori og) praksis.
  • Tilpasning til religion, livssyn, og filosofisk overbevisning i hverdagen.
  • Sammenhenger med fagfornyelsen – Fra enkeltdokumenter til en sammenheng.
  • Fellesskap og utenforskap


    Fotnoter

    • 1
    • 2
      Andersland, Inge. 2019. Religion Education, Religious and National Identity, and the Purpose of Educatio : An Idea Analysis of Two Debates Concerning RE in the Norwegian Storting. Doktoravhandling, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn.
    • 3
      Skeie, Geir. 2018. «Religioner, livssyn og interkulturell opplæring.» I Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag, Red av Espen Schjetne and Thor-André Skrefsrud, 39–56. Oslo: Gyldendal.
    • 4
      Lippe, M. v. d. (2018). The right to be Exempted. I H. Rydving & S. Olsson (Red.), Religion, law, and justice Novus Forlag.
    • 5
      Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og for hva? I M. v. d. Lippe & S. Undheim (Red.), Religion i skolen : didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Universitetsforlaget.
    • 6
      Lippe, M. v. d. (2019). ”It ́s complicated”. Et historisk blikk på forholdet mellom religionsvitenskap og religions- og livssynsfagene i norsk skole. Chaos – Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier, 70(2), 121–142.
    • 7
      Europarådet. (1952). Protocol 1 to the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms. https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emke/p1/a2
    • 8
      Lov om barn og foreldre, LOV-1981-04-08-7 (1981). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7